Rita Hellem Kvig med en av 12 hederskvinner fra Bodø
Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech. Kvinneuniversitetet i Norden.
Foregangskvinner på byvandring
Å minnes fortida er viktig for å forstå og planlegge framtida. Det er lett å glemme at vi alle i en eller annen forstand hviler på skuldrene til noen som har gått foran og som har brøyta vei. Vi har med andre ord mange å takke for vår gode levestandard, valgmuligheter, et utviklet utdanningssystem og helsevesen.
Da Hederskvinner Bodø ble formelt etablert for ett år siden, valgte de å rette fokus på tolv foregangskvinner i Bodø, som ønskes å gjøres kjent og hedret i bybildet. På den internasjonale kvinnedagen 8. mars i 2022 i Stormen bibliotek, ble disse kvinnene presentert i form av rosetter, som står på egne bein. Det betyr at disse figurene laget av pressa papp, er flyttbare. Dermed fungerer de som en utstilling med informasjon om foregangskvinnene og hvordan kvinnepionerene banet veier vi i dag nyter godt av.
Etter kvinnedagen ble rosettene stående i Stormen bibliotek for at publikum kunne ta dem nærmere i øyensyn. De har også stått i byens Kulturhus og Rådhuset, før de nå er flyttet til Turistinformasjonen og biblioteket ved Nord universitet for en periode. Slik blir rosettene en vandreutstilling for at både ung og gammel kan bli bedre kjent med viktige sider av byens fortid og historie. Parallelt til denne informasjonen om vår bys historie, blir disse foregangskvinnene husket og æret for sitt arbeide innen både politikk, helse, utdanning, kunst og kultur.
Hederskvinner Bodø er en del av Hederskvinner Nordland som tar sikte på at alle kommuner i Nordland skal synliggjøre sine foregangskvinner til heder og respekt. Hederskvinner i Bodø har her foreslått å plassere benker rundt i byen som en æres bevisning for den enkelte kvinnes pionerinnsats. I Bodø by er dessuten en annen gruppe i sving for å kunne presentere byens forhistorie gjennom å få flere kvinnenavn synliggjort i gatebildet. Hvor mange gater i Bodø er oppkalt etter kvinner, sett i sammenlikning med menn, kan vi spørre. At Bodø ble bombet og brent under krigen våren 1940, at 15 mennesker omkom og mange heimløse måtte forlate byens ruiner og flykte, er et smertefullt minne som fortsatt preger byens for-historie. Kvinnegruppen som i dag arbeider for å fremme det historiske Bodø, gjør derfor en viktig innsats for at de nye bygningene som nå preger bybildet, kan få informasjonsplater på inngangspartiet med bilder av de tidligere husene som sto her før denne skjebnedagen 27. mai 1940. Dette i hensikt å vise hvordan den opprinnelige bygningen så ut og hvilken virksomhet som kan knyttes til den.
Vi alle trenger at det historiske Bodø gjøres kjent og vedlikeholdes gjennom at det etableres et synlig kollektivt minne som vi kan ha med oss videre framover i byutviklingen av fylkeshovedstaden. Alle er bærere av en identitet som en fellesnevner for hvem vi er eller ønsker å være. Steder og byer har også identitet som preges av dem som føler et eierskapsforhold til sin heimplass, med ønske å skape trygghet, trivsel og samhold. Så spørs det i hvilken kledning Bodøbyens befolkning ønsker at byen skal framstå. Er det sildebyen, Natobyen, Manhattan-look, kvinnebyen eller kulturbyen. Mangfoldet med litt av hvert, ville vært kledelig stas.
Takk til Rita Hellem Kvig og Kirsten Limstrand for kommentarer.